Islandsk

Islandsk hører til den vest-nordiske grenen av de germanske språkene. Skrevet islandsk har endret seg lite fra det norrøne skriftspråket, og islendinger kan uten større problemer lese de gamle sagaene. Derimot har islandsk uttale endret seg så mye at en islending fra 1200-tallet og 1900-tallet trolig ville ha store problemer med å forstå hverandre. Den rike og innfløkte grammatikken er for det meste uendret fra norrøn tid, islandsk har blant annet fire kasus, konjunktiv, bøying av verb i personer, bøying av tallord opp til og med fire osv. Islandsk er derfor et av de mest gammeldagse språkene i Europa. Islandsk har ikke større dialektforskjeller, men enkelte regionale småvariasjoner i uttale finnes. Den største forskjellen er at den sørlige delen av Island (medregnet Reykjavík) bruker de bløte konsonantene b, d, g for p, t, k. Islendinger og færøyinger kan til en viss grad forstå hverandre, med litt trening.

Les mer på Wikipedia