Juridisk ordliste

Administrator
Betegnelse på den som leder rettsmøtene. Dommeren som er rettens leder i den enkelte sak.

Advokat
Person med juridisk embetseksamen som har advokatbevilling.
Vedkommende har tillatelse til å gi juridisk bistand i rettssaker.

Advokatbevilling
Tillatelse til å praktisere som advokat. Denne gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Advokatfullmektig
Juridisk utdannet person som utfører advokatarbeid uten egen advokatbevilling. Ansatt hos en advokat/advokatfirma som er ansvarlig for det arbeidet

Advokaturen
Prøve som må bestås før en advokat har rett til å føre saker for Høyesterett.

Aktor
Anklager, den som i en straffesak opptrer på påtalemyndighetens vegne. Juridisk utdannet.

Allmennprosess
Allmennprosess er den mest vanlige behandlingsmåten for sivile saker (tidligere kalt tvistemål). Andre alternativer er f.eks. småkravsprosess.

Alminnelige domstoler
De domstoler som behandler de saker som ikke er lagt til særdomstoler. Se domstolloven § 1

Anførsel
De grunner som søksmålet og påstandene eller begjæringen bygger på. Viser også til innsigelser man måtte ha mot den påstand motparten gjør gjeldende under saken.

Anke
Et ordinært rettsmiddel som består i at en sak bringes inn til ny behandling og prøving for en høyere domstol. Lagmannsretten er ankedomstol for saker som er avgjort i tingretten. Høyesterett er ankedomstol for saker behandlet i lagmannsrettene. Ankeadgangen er sterkt begrenset, for det kreves samtykke av lagmannsretten hvis ankegjenstandens verdi er under 125 000 kroner, se tvl. § 29-13.
Dommer, rettsforlik, vedtatte forelegg og kjennelser kan påankes.

Ankeforhandling
Hovedforhandling i en ankesak.

Ankefrist
Den frist en part har til å inngi anke over en kjennelse eller beslutning truffet av tingretten eller lagmannsretten.
I sivile saker er ankefristen en måned.
I straffesaker er ankefristen to uker

Ankemotpart
Den part i en sivil sak som aksepterer førsteinstansens avgjørelse, men som blir motpart i ankesaken. Brukes undertiden også om påtalemyndigheten i påanket straffesak.

Ankende part
Den part i en sivil sak eller straffesak som anker.

Ankesum
Den minsteverdi en sivil sak må gjelde for å kunne innankes for en høyere rett.

Ankeutdrag
Utdrag som utarbeides for retten. Dett inneholder tidligere rettsavgjørelser, skriftlige bevis i saken mv.

Ankeutvalg
Når tre av dommerne i Høyesterett trer sammen for eventuelt å gi sitt samtykke i at en sak kan bringes inn for domstolen.

Anonym vitneførsel
Tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier. Bestemmelsene finnes i straffeprosessloven.

Anvisning til innkreving
Anvisning til innkreving tvangsforretning som gir saksøker rett til å realisere utleggspant. Gjøres når utleggspant er tatt i penger eller saksøktes bankkonto. Saksøker får gjennom anvisningen rett til å heve pengene.

Apostille
For at et norsk dokument skal ha gyldighet i utlandet, må det påføres et apostillestempel. Ved apostillebekreftelse blir dokumentet legalisert. Apostille er ikke en bekreftelse på at innholdet i dokumentet er riktig, men en bekreftelse på at underskriften som kvalitetssikrer dokumentet, er ekte. Fylkesmannen legaliserer dokumenter for bruk i landene som har ratifisert Haag-konvensjonen.

Arrest
Midlertidig sikring av pengekrav. Arrest gir ikke rett til tvangsdekning.

Befaring
En inspeksjon/undersøkelse som foretas av retten av et åsted i en straffesak eller f.eks av en eiendom som omfattes av en begjæring om midlertidig forføyning gjelder.

Begjæring
For at tvangsfullbyrdelse skal kunne skje må det komme en begjæring /anmodning om dette til namsmyndighetene.

Benefisert sak
Sak hvor en eller begge parter får fri sakførsel.

Beslag
Ting som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges etter beslutning fra retten, men på visse vilkår også etter beslutning fra politiet.

Beslagsfrihet
Gjelder midler og inntekter hos saksøkte som saksøker ikke kan få utlegg i. Reglene som tar sikte på å beskytte skyldneren, er samlet i dekningslovens kapittel 2.

Beslutning
En avgjørelse av retten som ikke er dom eller kjennelse.
Beslutningen kan på visse vilkår omgjøres av retten selv.
Visse beslutninger kan påkjæres.

Betinget dom
Utsetter fullbyrdelsen av en straffedom under nærmere fastsatte betingelser. Straffen faller bort hvis betingelsene er oppfylt, f.eks. at det ikke begås nye straffbare forhold i en fastsatt prøvetid.

Bevis
Et middel som skal dokumentere et påstått faktum.
Beviset kan være personlig (vitnebevis) eller såkalt tinglig, dvs reelle bevis f eks et åsted, gjenstander og dokumenter.

Bevissikring
Rettsmøte som avholdes utenfor selve saken i den hensikt å sikre bevis.

Bevissikring
Rettsmøte som ikke holdes som et alminnelig ledd i saksbehandlingen, men avholdes for å sikre bevis, f.eks. for å få forklaring fra et vitne som vil være fraværende under hovedforhandlingen.

Bevisundersøkelse
Besiktigelse av gjenstander som kan ha betydning som bevis i straffesak eller tvistemål. Tidligere kalt granskning.

Bistandsadvokat
Advokat som oppnevnes av retten for å hjelpe fornærmede i en straffesak.

Blodhevn
Hvis noen i slekten blir myrdet, hevnes drapet ved å drepe gjerningsmannen selv el. noen av hans slektninger. Har eksistert over hele jorden, i Norge til midten av 900-tallet. Forekommer fremdeles, bl.a. på Korsika og Sicilia (her brukes begrepet vendetta).

Borgerlige rettskrav
Et sivilt krav på erstatning i forbindelse med en straffbar handling og som fremsettes i forbindelse med en straffesak.

Byrett
Tidligere navn på førsteinstansdomstolene i bykommunene (med noen unntak). De tilsvarende domstolene i landdistriktene ble kalt herredsretter. Fra 1. januar 2002 kalles alle by- og herredsretter for tingretter (se tingrett.)

Den europeiske menneskerettighetsdomstol
Her kan Europas borgere få prøvet sin sak dersom de mener at den hjemlige domstolen har fattet en avgjørelse som er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Domstolen i Strasbourg kan avgjøre klager med bindende virkning for statene. Medlemsstater kan også klage andre stater inn for domstolen.
http://www.echr.coe.int/echr

Den internasjonale domstolen i Haag
Den internasjonale domstolen (engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og har sete i Haag i Nederland. Bare stater kan være parter i saker som blir tatt opp av domstolen. Dersom en stat ikke ønsker å være part, kan den ikke tvinges til det. Men godtar en stat å være med, er den i utgangspunktet forpliktet til å respektere domstolens beslutning. Se http://www.icj-cij.org/

Den internasjonale straffedomstolen
Den internasjonale straffedomstol (ICC) er verdens første permanente, internasjonale domstol for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkedrap. Se http://www.icc-cpi.int/

Dissens
Dissens betyr meningsforskjell eller uenighet, og dissenser på rettspleiens område er at et mindretall av rettens medlemmer har en annen mening enn de andre dommere som deltar i avgjørelsen av saken.

Dokumentbevis
Et skriftstykke som tjener som bevis for et faktum av betydning for rettssaken.

Dom
Avgjørelse av retten som avslutter saken.
I en sivil sak avgjøres det krav som er fremsatt.
I en straffesak avgjøres om tiltalte eller siktede er skyldig i en straffbar handling og hvilken straff han i tilfelle skal ha.

Dommerfullmektig
Juridisk utdannet person som ansettes for en tidsbegrenset periode i den enkelte domstol. En dommerfullmektig kan lede forhandlingene i retten og treffe dømmende avgjørelser. Ordningen med dommerfullmektiger skal blant annet bidra til å gi juridiske kandidater praksis fra domstolene.

Domssogn
Domssogn er området, det vil si kommunene, som en tingrett får sine rettssaker fra. Hver tingrett har sin egen rettskrets. Unntaket er Oslo som har to domstoler, Oslo tingrett og Oslo byfogd. Ofte brukes også uttrykket rettskrets om det samme.
Se også Verneting og Lagdømme.

Domstoladministrasjonen
Domstolenes sentrale administrasjon.

Ekspropriasjon
Tvangsoverføring av ting eller rettigheter fra et rettsobjekt til et annet mot erstatning.

Embetsdommer
Juridisk utdannet person som leder forhandlingene i retten og treffer dømmende avgjørelser.
Embetsmann som er utnevnt i statsråd.
Sml. dommerfullmektig.

Fagkyndig meddommer
I mange saker vil retten ha behov for særlig kyndighet på spesielle fagområder. Retten kan da settes med såkalte fagkyndige meddommere. Dette er personer som har som har spesiell kompetanse innenfor ulike fagområder, slik som psykologi, økonomi, bygningsvesen etc.

Forbrytelse
Straffbare handlinger jf. straffeloven (2. kapittel) og i andre lover som kan medføre fengselstraff i mer enn 3 måneder.

Foreldelse
Når man har et økonomisk krav mot andre løper, det frister på hvor lang tid det kan gå uten at man får betaling. Hvis fristen oversittes, faller fordringen bort, dvs. at fordringen er foreldet. Fristen avbrytes bl.a. ved betaling og tvangsfullbyrdelse.

Forelegg
Et dokument som særlig benyttes i mindre straffesaker og som utferdiges av påtalemyndigheten.
Dokumentet inneholder en beskrivelse av det straffbare forhold en person er mistenkt for og en beskrivelse av det straffebud som er overtrådt samt den bøtestraff vedkommende skal ilegges for forholdet og eventuelt også en påstand om inndragning.
Den mistenkte kan selv velge om han vil akseptere forelegget.

Forenklet forelegg
Bøteleggelse på stedet etter faste takster for mindre trafikkforseelse.

Forhørsretten
Se "Tilståelsesdom"

Forkynnelse
En form for meddelelse til parter, vitner, siktede og tiltalte som starter frister når det er av stor betydning å få bekreftet at meddelelsen er kommet til rett vedkommende.
Stevninger i sivile saker, begjæringer til namsretten om tvangssalg eller tvangsbruk, inkalling til rettsmøte, dommer og kjennelser i saker om tvangsfullbyrdelse forkynnes.

Forlik
Avgjørelse av en tvist ved at partene blir enige om løsningen.
Dersom forlik inngås i forliksrådet eller i retten (rettsforlik), har det virkning som en rettskraftig dom.

Forliksklage
Megling i forliksrådet mellom partene i sivile saker. Oppnås ikke enighet henvises saken til retten.

Forliksmegling
Megling i forliksrådet mellom partene i en sivil sak i hensikt å oppnå enighet mellom partene (forlik).

Forliksrådet
Alle sivile saker skal som hovedregel starte i forliksrådet, som er det laveste leddet i rettssystemet. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet i sivile saker. Et krav om for eksempel betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved at kravet er rettsgyldig.
Avgjørelsene i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes.
Alle dommer kan ankes til tingretten innen én måned.
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen.
Les mer her: http://www.forliksraadet.no/index.php?page_id=14

Fornærmede
Den person som har vært utsatt for en straffbar handling.

Forseelse
Straffbare handlinger som er omhandlet i straffeloven 3. del og andre straffbare handlinger som ikke er forbrytelser.

Forsett
Å gjøre noe med vilje

Forsterket rett
En hovedforhandling i en straffesak som settes med 2 juridiske dommere og 3 meddommere.
Kan benyttes dersom saken gjelder en forbrytelse som kan medføre fengsel i mer enn 6 år og som er særlig omfattende eller det foreligger andre særlige grunner.

Forsvarer
En advokat som bistår en siktet eller tiltalt.

Forvaring
Forvaring er en reaksjon norske domstoler kan ta i bruk der vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbrytere. Forvaring ble innført i Norge fra 1. januar 2002 og erstattet den gamle ordningen med å idømme forbrytere sikring på toppen av fengselsstraff.
Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv ved at straffen kan forlenges med fem år om gangen. Retten skal fastsette en tidsramme, med en minstetid og maksimum 21 år. Men dommen kan senere forlenges ut over grensen.

Det er spesielt volds - og seksualforbrytere eller personer som gjentatte ganger har begått alvorlig kriminalitet og som utsetter andre personers liv og helse for fare, som kan idømmes forvaring, ifølge straffeloven.

Før en forvaringsdom kan avsies, skal det ha blitt foretatt en personundersøkelse. Retten har også anledning til å få foretatt en rettspsykiatrisk undersøkelse av tiltalte dersom det anses hensiktsmessig.
Ifølge forskriften om bruk av forvaring skal ordningen ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet.

Fravikelse
Saksøkte (leietaker) blir kastet ut av boligen/lokalene han besitter.

Fraværsgrunn
Omstendigheter som hindrer en person i å møte i et rettsmøte hvor man har plikt til å innfinne seg. Hva som er gyldig fraværsgrunn, er et skjønnsspørsmål.

Fremstilling
Når politiet henter en siktet fra fengselet.

Fri rettshjelp
Når en saksøker eller saksøkt får dekket sine utgifter til å anlegge sak og til advokat.
Gis til personer som har en inntekt under et visst minstemål.
For visse type saker gis alltid fri rettshjelp, f.eks. militærnektersaker, barnevernssaker og saker om psykisk helsevern. Se mer om fri rettshjelp på Justisdepartementets nettsted, www.jd.dep.no.

Førstelagmann
Dommer som er øverste leder for lagmannsretten.

Gjeldsordning
En avtale med kreditorene som innebærer en hel eller delvis ettergivelse av gjeld eller en lettelse av lånevilkårene.

Gjenåpne
På visse vilkår kan dommen som er endelig prøves på nytt ved samme domstol.

Granskning
se bevisundersøkelse

Gruppesøksmål
 Noen ganger har flere krav på liknende eller faktisk grunnlag mot samme motpart eller motparter. Da kan kravene slås sammen i samme søksmål, et såkalt gruppesøksmål. I slike tilfeller kan sakens verdi mangedobles, selv om hvert enkelt krav har liten verdi

Herredsrett
Tidligere navn på førsteinstansdomstolene i landdistriktene (med noen unntak). De tilsvarende domstolene i bykommunene ble kalt byretter. Fra 1. januar 2002 kalles alle by - og herredsretter for tingretter. (Se tingrett.)

Hjemvisning
Beslutning av en overordnet rett om at en underordnet rett skal behandle en (sivil) sak på ny.

Hovedforhandling
Muntlige forhandlinger i retten som foregår direkte for den dømmende rett både i sivile saker og i straffesaker etter at den forberedende saksbehandling er ferdig.
Dom avsies når hovedforhandling er ferdig.
De muntlige forhandlingene som eventuelt holdes i en tilståelsessak kalles ikke for hovedforhandling.

Inhabilitet
En dommer er inhabil hvis det foreligger omstendigheter som kan gi grunnlag for å anta at han kan ha interesse i et domsresultat i en bestemt retning. Inhabilitet kan også foreligge hvis det er andre omstendigheter som kan svekke tilliten til dommerens objektivitet. I slike tilfeller må han fratre.

Inndragning
En reaksjon på den straffbare handling, ved at vinningen ved handlingen (det økonomiske utbyttet), produktet av handlingen (f.eks. falske sedler), gjenstanden for handlingen og midler som har blitt brukt til handlingen, kan inndras.
Betraktes ikke som straff.
Skjer normalt til fordel for statskassen.

Innledningsforedrag
Del av hovedforhandlingen hvor det gis en redegjørelse fra aktor og prosessfullmektigenes side om hva saken dreier seg om og hvilke bevis de vil trekke frem.

Innsigelser
De innvendinger motparten har mot det den annen part gjør gjeldende.

Innstillingsrådet for dommere
Dommerne utnevnes av Kongen i statsråd på grunnlag av en innstilling som Innstillingsrådet for dommere avgir til regjeringen.
Les mer om Innstillingsrådet under menypunktet domstoladministrasjonen.no/Om Domstoladministrasjonen/Sekretariat Innstillingsrådet.

Jordskifterett
Jordskifterettene er en landsdekkende særdomstol med oppgaver forankret i jordskifteloven. Jordskifterettene avgjør rettspørsmål og vedtar planer som gir mer rasjonelle bruk, merker og rapporterer grenser og lager eiendomskart. Jordskifterettene består av 34 jordskifteretter og fem jordskifteoverretter og er tilknyttet det ordinære rettsapparatet ved at saker kan ankes til lagmannsrette og Høyesterett.

Jurisdiksjon
Se domssogn.

Jury
Populært navn på lagretten.
Ti lekdommere (ikke-juridiske dommere) som avgjør skyldspørsmålet i de mer alvorlige straffesaker for lagmannsretten. Av de ti er fire også med på fastsettelse av straffen.

Kjennelse
En avgjørelse av retten som verken er en dom eller en beslutning.
En avgjørelse som går ut på å avvise eller heve en sak, vil være en kjennelse.
Retten treffer avgjørelser ved dommer, kjennelser eller beslutninger. Kjennelser skal begrunnes og kan angripes ved ordinære rettsmidler.

Konfliktråd
Konfliktrådet har som formål å løse tvister mellom private parter, eller mellom individ og samfunn. Her møtes partene sammen med en megler. Tjenesten tilbys i alle kommuner.
Les mer her:http://www.konfliktraadet.no/

Krav mot saksøkeren
Krav fra saksøkte mot den som i utgangspunktet har saksøkt. Før kalt motkrav.

Kriminalitetsforebyggende råd
Det kriminalitetsforebyggende råd
Kriminalitetsforebygging er et kjent begrep. Og det er mange som driver kriminalitetsforebyggende arbeid.
 I 1980 så regjeringen det som et behov å gå aktivt inn i dette arbeidet. Det var behov for koordinering og styrking av kompetansen på feltet. Som et spesialorgan i denne forbindelse ble Det kriminalitetsforebyggende råd etablert. Rådet har variert i størrelse, men hele tiden hatt et lite sekretariat som er serviceorgan for rådet. På www.krad.no vil du finne alt om KRÅD.

Kumulasjon
Ordet betyr opphoping. Innen rettspleien betyr det at flere krav kan behandles i samme sak, eller at flere krav kan forenes til behandling i samme sak.

Lagdommer
Embetsmann som er dommer i lagmannsretten.

Lagdømme
Området lagmannsretten får sine saker fra. Utgjøres av et visst antall tingretter og deres respektive rettskretser/domssogn. Se også Rettskrets og Domssogn.

Lagmann
Ved de store lagmannsrettene som er avdelingsdelt, er det en lagmann som er avdelingsleder.

Lagmannsrett
Domstol som behandler sivile saker og straffesaker etter anke og i noen få tilfeller som første instans.

Lagrette
Populært kalt jury.
10 legdommere (ikke-juridiske dommere) som avgjør skyldspørsmålet i de mer alvorlige straffesaker for lagmannsretten. Av de ti er fire også med på fastsettelse av straffen.

Lekdommer
Felles betegnelse på meddommere og lagrettemedlemmer.
Ikke juridisk utdannet person som deltar i pådømmelsen i en rettssak.

Lukkede dører
Når retten beslutter at publikum ikke har adgang til rettsforhandlingene.

Meddommer
Ikke juridisk utdannet person (legdommer) som deltar i behandlingen og pådømmelsen av en rettssak sammen med den juridiske dommeren. De deltar på lik linje.
I særskilte tilfeller kan det oppnevnes såkalte fagkyndige meddommere når det er behov for grundig kunnskap innenfor et spesielt fagområde.

Meddomsrett
Når lagmannsretten settes med 3 juridiske dommere og 4 meddommere.
Når tingretten settes med 1 juridisk dommer og 2 meddommere.
Sml. tilståelsesdom

Medhjelper
Namsretten og namsmannen oppnevner i noen tilfelle medhjelpere under tvangsfullbyrdelsen. Dette er profesjonelle som har særlig kunnskap og erfaring innen salg og taksering.

Menneskerettsdomstolen
(Formelt hetende Den europeiske menneskerettighetsdomstolen). Her kan Europas borgere få prøvet sin sak dersom de mener at den hjemlige domstolen har fattet en avgjørelse som er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Domstolen i Strasbourg kan avgjøre klager med bindende virkning for statene. Medlemsstater kan også klage andre stater inn for domstolen.
http://www.echr.coe.int/echr
 
Midlertidig forføyning
En avgjørelse som fattes av retten i en sivil sak som kun skal gjelde for en viss tid, normalt fram til saken er endelig avgjort.
Benyttes når tidsperspektivet er av stor betydning slik at det å vente til saken er endelig avgjort f.eks. kan medføre fare for at den ene parts krav ikke lenger er praktisk gjennomførbar.
Sikring av andre krav enn pengekrav. Påfører saksøkte en plikt til å handle, unnlate eller tåle en handling. Sikringen kan også innebære at saksøkte fratas besittelsen av et formuesgode.

Mistenkt
Det er en rimelig mulighet for at du har begått den straffbare handlingen som etterforskes. Innebærer begrensede rettigheter, men du kan kreve å ha advokat med i avhør.

Namsmyndigheter
Tingrett og namsmann, beslutter og foretar tvangsfullbyrdelsen.

Namssaker
Benevnelse tingrettene ofte bruker når de behandler saker blant annet etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven. Funksjonsbetegnelsen namsrett forsvant fra 2003, domstolene i første instans bruker nå sitt embetsnavn uansett hvilken type saker som behandles.

Notarius publicus
Notarius publicus foretar vigsler og registreringer av partnerskap, og gir notarialbekreftelser, herunder bekreftelse av underskrift og rett kopi.
Notarialforretninger foretas av tingrettene og ved byfogdene i Oslo, Bergen og Stavanger. Også lensmenn kan foreta notarialforretninger, men dette er i hovedsak begrenset til å bekrefte riktigheten av underskrifter og utstedelse av leveattester.

Oppfriskning
Regler om oppfriskning følger av tvisteloven § 16-12 flg. I henhold til § 16-12 skal oppfriskning gis en part som hadde gyldig fravær og som ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide. Er saken avvist etter § 16-9 eller det er avsagt fraværsdom etter § 16-10, skal det dessuten gis oppfriskning ”når avgjørelsen er avsagt med urette”. Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 er en sammenslåing av tidligere regler om oppreisning for fristoversittelse i domstolloven og tvistemålslovens regler om oppfriskning mot uteblivelsesavgjørelser.
 
Oppreisning
Reglene om oppreisning for ikke økonomisk skade finnes skadeerstatningsloven § 3-5 og 3-6.
 
Oppsettende virkning
Virkningen av en avgjørelse utsettes til anken eller kjæremålet er behandlet

Prosedyre
Et avsluttende og oppsummerende innlegg fra aktor, forsvarer og prosessfullmektigenes side under en hovedforhandling.
Inneholder en gjennomgang av de bevis som er ført, de argumenter man har for sitt syn på saken og en redegjørelse for jussen slik partene ser det.

Prosessfullmektig
Den som representerer en part i sivile saker.
Vanligvis en advokat.

Prosesskrift
Dokumenter som har en viss form og som sendes til retten som ledd i saksforberedelsen etter at stevning er tatt ut i en sivil sak.

Protokoll
Alle saksbehandlingsskritt og avgjørelser namsmannen foretar nedtegnes i namsboken. Utskrift eller kopi av namsboken sendes ut til partene ved sakens avslutning.

Protokollfører
Ansatt i lagmannsretten som fører protokollen under forhandlingene i retten (rettsbok).

Påstand
Saksøkers og saksøktes formulering av det resultat de ønsker retten skal komme til. "Prinsipal påstand" kalles det resultat partene ønsker seg først og fremst. "Subsidiær påstand" er for det tilfelle partene ikke får medhold i dette.

Påtalemyndigheten
Den offentlige myndighet som etterforsker og påtaler straffbare forhold og fører straffesakene for domstolene.
Den øverste påtalemyndighet er Kongen i statsråd, deretter følger Riksadvokaten, statsadvokatene og politiet.

Ransaking
Undersøkelse som foretas av politiet av en persons bolig, andre lokaler eller av personen selv, for å sikre bevis eller finne bevis.
Det kreves i utgangspunktet avgjørelse av retten eller påtalemyndigheten, men i visse tilfeller kan politiet på eget initiativ foreta ransaking.

Restorative justice
Restorative justice kan beskrives som et sett av prinsipper, en tenkemåte som springer ut av ulike praksiser der utgangspunktet er at et lovbrudd forstås som en konflikt.
Noen få, sentrale prinsipper.
 
En hovedtanke er at et lovbrudd skal sanksjoneres på en konstruktiv måte ved at nærmiljøet (lokalsamfunnet) og lovbryteren gjør noe for den skadelidte, i stedet for at staten gjør noe mot den som har brutt loven. Videre kan RJ samles om tre hovedprinsipper:
 
• Et lovbrudd er en krenkelse av forholdet mellom ofre, gjerningspersoner og     
samfunnsfellesskapet/lokalmiljøet.
• En reaksjon på lovbruddet involverer offeret, gjerningspersonen, nettverket og lokalmiljø og innebærer en gjenoppretting av skadene lovbruddet har medført.
• En konsensustilnærming er den mest hensiktsmessige reaksjon på et lovbrudd.
 
Rettens administrator
Betegnelse på den som leder rettsmøtene. Dommeren som er rettens leder i den enkelte sak.

Rettighetstap
I strafferetten tap av visse rettigheter, f.eks. tap av offentlig stilling, rett til å inneha en stilling eller utvøve virksomhet. Kan gis som hovedstraff eller tilleggsstraff.

Rettsbetjent
Person som er ansatt i domstolen og som bistår i den praktiske avviklingen av saker.

Rettsbok
Den protokoll som føres under rettens forhandlinger.

Rettsforlik
Forlik inngått for en domstol.
Har virkning som rettskraftig dom og kan på bestemte vilkår bare angripes ved anke.

Rettsgebyr
En egen sats for beregning av gebyrer som må betales for å få saker behandlet av domstolene. Grunngebyret (1 R) reguleres årlig og er fom. 1.1 2006 på 860,- kr.
Se eget menypunkt under Om domstolene.

Rettshjelp
Se fri rettshjelp.

Rettskraftig
Når domstolens avgjørelse ikke kan bringes inn for overordnet domstol ved bruk av ordinære rettsmidler. Rettskraft  betegner en rettsavgjørelses endelig (bindende) virkning for de rettskrav saken gjelder.

Rettskrets
Se domssogn

Rettsmekling
Rettsmekling (eller -megling) Etter at en sak er reist for domstolen, kan dommeren foreslå at hun eller han mekler mellom partene. Dommeren skifter i så fall rolle. Alternativt kan ekstern mekler benyttes. Meklingen foregår stort sett etter de samme prinsipper som er beskrevet for mekling ved advokat. Meklingen kan enten lykkes ved at partene forlikes, eller den fører ikke frem. Dersom den ikke fører frem, vil en dommer som har meklet, trekke seg fra saken og ny dommer fortsetter domstolsbehandlingen. Har ekstern mekler vært benyttet, kan samme dommer ta saken videre.

Rettsmidler
Et rettslig verktøy som anvendes for å bringe en rettslig avgjørelse inn for en høyere domstol.
Ordinære rettsmidler er anke og fornyet behandling.
Ekstraordinære rettsmidler er gjenopptagelse og oppfriskning.

Rettsmøte
Møter som avholdes i retten og hvor det føres protokoll.
For eksempel muntlige forhandlinger, saksforberedende møte eller hovedforhandling

Rettsstat
Et land der myndighetene ikke kan gripe inn i personers retts- og livsforhold uten å ha lovhjemmel. Handlinger kan ikke pålegges eller forbys og personer kan ikke fengsles av myndighetene uten at de har lovhjemmel. Internasjonal rett stiller gjennom folkeretten og internasjonale menneskerettigheter krav til rettssikkerheten og rettergangsordningen i sivile saker og straffesaker.

Rettsvern
En notering av panterett eller andre rettigheter som gjør at andre må ta hensyn til det. Det kan skje ved innføring i offentlige registre eller beskjed til den som besitter gjenstanden rettigheten knytter seg til.

Rettsvitne
Person som tilkalles for å overvære en rettssak som pådømmes eller behandles av bare en dommer.

RG - Rettens gang
Trykte dommer fra lagmannsrett og tingrett

Rt. -Retstidende
Trykte dommer fra Høyesterett

Rådgivningskontor for kriminalitetsofre
Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre (RKK) er et tilbud til personer som har opplevd vold eller annen kriminalitet. Vi har også tilbud til personer som skal vitne i rettssaker.
Vi har taushetsplikt og all hjelp blir gitt ut i fra dine behov.

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre (RKK) skal være et supplement til offentlige instanser og hjelpeapparat, og er politisk og religiøst nøytralt. Tjenesten er gratis, og driften finansieres av Justisdepartementet.

Sakkyndige vitner
Noen vitner kan forklare seg om spørsmål de har spesiell fagkunnskap om. De kalles sakkyndige vitner.

Samfunnsstraff
En straff som innebærer en plikt til å utføre pålagt samfunnsnyttig tjeneste i et visst antall timer. Det står nærmere beskrevet i straffeloven § 28 a.

Sidegjøremål
Alle dommeres sidegjøremål skal registreres. Hensikten med registeret er å sikre full åpenhet og at ingen skal behøve være i tvil om dommerens uavhengighet. Reglene om registrering av sidegjøremål gjelder for dommere i alle instanser inkludert dommerfullmektigene. Både faste og midlertidige dommere omfattes hvis de er utnevnt eller tilsatt for lengre tid enn en måned. Begrepet sidegjøremål omfatter medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.
Se mer om sidegjøremål under www.domstoladministrasjonen.no

Siktet
En siktelse er en beskrivelse av lovbruddet slik påtalemyndigheten mener det har foregått. En «siktet» er en betegnelse på en person som er mistenkt for en straffbar handling og som påtalemyndigheten har erklært som siktet eller forfølging mot ham er innledet ved tingretten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.

Sivil sak
En tvist mellom to parter som ikke dreier seg om straff. For eksempel en grensetvist. I sivile saker fastslås rettigheter og plikter folk har overfor hverandre og overfor det offentlige. De viktigste lovene for sivile saker er tvisteloven og domstolloven.

Skjellig grunn
Skjellig grunn til mistanke i straffeprosessloven innebærer forståelig, rimelig, forstandig eller klar grunn.

Småkravsprosess
Enkel, rask og billig behandling av krav på under 125 000,-. Det legges vekt på muntlighet, og partene skal kunne klare seg uten prosessfullmektig (advokat). Tidligere kalt forenklet rettergang.

Solidarisk ansvar
Flere juridiske personer er ansvarlig for den samme gjelden, slik at hver enkelt plikter å betale kreditor fullt ut, hvis de øvrige skyldnere (debitorene) ikke betaler. Ved prinsipal solidaritet kan kreditor kreve beløpet fra hvem som helst av debitorene. Ved subsidiær solidaritet må kreditor først gå på den enkelte debitor å søke å kreve inn det beløp den enkelte skylder. Debitor som har betalt, kan søke regress hos de øvrige debitorer.

Sorenskriver
Dommer som er øverste administrative leder av en domstol i første instans, det vil si tingrettene.
Stevnet / stevning
Innkalt / innkalling til et rettsmøte.

Stevningen har følgende betydninger:
Innkalling av en siktet eller tiltalt til rettsmøte i en straffesak.
Innkalling av vitner til rettsmøte.
Det dokument som sendes inn til retten når man ønsker å igangsette en sivil sak for domstolen.

Stevnevitne
tjenestemann som forestår forkynnelse av rettslige dokumenter. I hvert lensmannsdistrikt og i hver kommune el. del av kommune som ikke hører til et lensmannsdistrikt, skal det være et hovedstenevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten bestemmer. I lensmannsdistrikt er det som regel lensmannen som er hovedstevnevitne.

Stevning
i sivile saker er dette betegnelsen på at saksøkerne henvender seg til retten med en anmodning om at saksøkte må bli innkalt til et rettsmøte.

I straffesaker er dette betegnelsen på det offentliges innkalling av en siktet til eller tiltalt til et rettsmøte.
Straffesak
En straffesak starter med at noen anmelder noe de mener er en straffbar handling, eller politiet oppdager selv at det har skjedd en straffbar handling. Se strafferettpl §§ 223 og 234.

En straffesak er sak mellom en person som påstås å ha begått en straffbar handling og det offentlige ved påtalemyndigheten. En person har for eksempel slått ned en annen. Saken behandles først i tingretten, så eventuelt i lagmannsretten og til slutt i Høyesterett. Straffesaker i tingretten avgjøres enten ved tilståelsesdom eller meddomsrett (Tilståelsesdom er bare aktuelt i mindre alvorlige saker der skyldspørsmålet er opplagt fordi det foreligger en uforbeholden tilståelse).
Ordinære straffesaker hvor både skyld og straff skal avgjøres, settes som meddomsrett.
Saksgangen i en straffesak:
Anmeldelse
Etterforsking
Siktelse
Varetektsfengsling
Tiltalebeslutning
Tiltale
Hovedforhandling
Dom
Anke
Tt
Telefonavhør
Vitner som ikke er av vesentlig betydning for saken, kan avhøres under hovedforhandlingen over telefon.
Kalles også fjernavhør.

Telefonkontroll
Kontroll av telefonkommunikasjon ved avlytting av et konkret telefonnummer eller utskrift av lister over hvilke telefoner det aktuelle telefonnummer har vært i kontakt med.

Tilbakelevering
Dette er en særlig form for tvangsfullbyrdelse hvor saksøkers krav er sikret med salgspant i gjenstanden. Istedenfor for å selge gjenstanden, takserer namsmannen tingen, og salgspanthaver får dekket sitt krav ved å overta gjenstanden til den takserte pris.

Tilleggsstraff
Straff som kommer i tillegg til den hovedstraff som ligger til overtredelse av en bestemmelse i straffeloven.Typisk eksempel på tilleggsstraff er tap av visse rettigheter til å inneha stillinger osv.

Tilståelsesdom
Tilståelsesdom er en sterkt forenklet fremgangsmåte som bare kan brukes når bestemte vilkår er oppfylt, blant annet må siktede gi en uforbeholden tilståelse og samtykke i behandlingsposten.
Dom i forhørsrett ble tidigere benyttet som betegnelse når tingretten etter straffeprosessloven §  248 pådømte en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Betegnelsen dom i forhørsrett er erstattet med betegnelsen tilståelsesdom. Tidligere ble funksjonsbetegnelsen forhørsrett også benyttet når tingretten medvirker ved rettslig etterforskning, for eksempel ved spørsmål om varetektsfengsling. Etter lovendringen betegnes førsteinstansdomstolen som tingrett også når den medvirker ved rettslig etterforskning.

Tilsvar
Tilsvar er saksøktes svar på saksøkers stevning. Ved skriftlig saksforberedelse er tilsvar betegnelse på det dokument som saksøkte sender som svar på stevningen.
Tilsynsutvalget for dommere
Klage- og disiplinærordning for dommere. Se mer under menypunktet Ærend i domstolene.

Tiltale
Innebærer at det reises straffesak for domstolene. Politi og påtalemyndighet mener at det kan føres bevis for at en person utenfor enhver rimelig tvil er skyldig. Ulikt under etterforskningsstadiet har tiltalte uansett krav på forsvarer.

Tiltalte
Betegnelse på en person når påtalemyndigheten har tatt ut en tiltalebeslutning mot ham.

Tinglysing
Tinglysing av dokumenter skjedde tidligere ved domstolene, men ble gradvis overført og sentralisert til Statens kartverk i perioden 2004-2007. All tinglysing foregår nå ved Statens kartverk.

Tingrett
Domstol som er førsteinstans for straffesaker, og for sivile saker hvis de ikke skal behandles i forliksrådet.
Tingretten er også ankeinstans for dommer og forlik i forliksrådet, og kjæremålsinstans for kjennelser og beslutninger i forliksrådet.
Tingrettene ble fram til 1.1.2002 kalt enten herreds- eller byretter.

To-instans sak
Betegnelse på de alvorlige straffesaker som tidligere begynte direkte i lagmannsretten, men som etter endringer i straffeprosessloven nå begynner i tingretten. Dette innebærer at sakene kan behandles i to instanser før de eventuelt behandles i Høyesterett.

Tvangsbruk
En særlig form for tvangsdekning av fast eiendom. Namsretten oppnevner en bestyrer som foretar driften, mens overskuddet fordeles på pantekreditorene etter prioritet.

Tvangsdekning
Å omgjøre en panterett til penger ved tvangssalg eller tvangsbruk. Pantet kan være utleggspant eller avtalepant.

Tvangsfullbyrdelse
Når avtaler og krav ikke oppfylles frivillig kan man etter regler angitt i tvangsfullbyrdelsesloven begjære at namsmyndighetene tvangsfullbyrder kravet.

Tvangsgrunnlag
Før tvangsfullbyrdelse kan kreves må man ha tvangsgrunnlag. Tvangsgrunnlagene deles i tre hovedgrupper:
1. Lovbestemte krav som for eksempel arveavgift, kommunale avgifter osv.
2. Krav fastsatt av en domstol.
3. Krav som bygger på avtale eller gjeldsbrev.

Tvangskraft
Når et krav enten direkte eller etter utløp av frist gitt i et eget varsel kan bringes inn for namsmyndighetene til fullbyrdelse.
Kravet må som hovedregel være forfalt og misligholdt.

Uaktsomhet
Å handle uforsiktig eller kritikkverdig, men ikke med vilje.

Uavhengighet
Domstolenes uavhengighet er et grunnleggende prinsipp som sikres gjennom at ingen kan gi domstolene eller dommerne instrukser om hvordan de skal behandle en sak. Høyesteretts avgjørelser kan ikke overprøves av andre myndigheter. Stortinget, regjeringen, Domstoladministrasjonen og de ulike departementene kan ikke forlange at domstolene skal komme fram til et bestemt resultat i en sak.
 
Ubetinget dom
En dom hvor straffen fullbyrdes, f.eks. ubetinget fengsel innebærer at man skal inn til soning.

Uforbeholden tilståelse
Den mistenkte tilstår fullt og helt det straffbare forhold han er mistenkt for, dvs. de faktiske omstendigheter slik de er beskrevet i en siktelse eller tiltale og at han har begått handlingen med den grad av skyld som kreves.

Underhåndssalg
Når gjenstander selges direkte til kjøper uten at det holdes auksjon eller foretas salg av fast eiendom eller adkomstdokumenter ved bruk av medhjelper.

Utkastelse
Se fravikelse.

Utlegg
Sikring av et krav ved utleggspant eller dekning av et krav ved lønnstrekk

Varetektsfengsling
En siktet settes i fengsel før dom foreligger for å hindre ham i å flykte for å unngå straff (unndragelsesfare), ødelegge bevis (bevisforspillelse) eller begå nye straffbare handlinger (gjentagelsesfare).
Det er et vilkår at det foreligger skjellig grunn til mistanke, dvs. at det er mer sannsynlig at siktede har begått den eller de handlingene siktelsen gjelder enn at han ikke har gjort det. Dette er et mindre strengt krav enn det som gjelder for domfellelse.
Avgjøres av tingretten med kjæremålsadgang til lagmannsretten.

Verneting
Landet er delt inn i såkalte domssogn/rettskretser, områder som sogner til en domstol.
Vernetinget gir uttrykk for i hvilken av disse rettskretsene og følgelig for hvilken domstol, en sak skal reises. Rettskretsen hvor en person kan saksøkes kalles også hjemting. Se også domssogn.

Videokonferanse
Bruk av videokonferanser i justissektoren er et alternativ til et ordinært rettsmøte med fysisk oppmøte i retten. Både parter, vitner, advokater, prosessfullmektiger, påtalemyndighet og siktede kan delta i rettsmøtet per videokonferanse. Det samme kan tolker og sakkyndige.
Hva er videokonferanse?
Enkelt fortalt er videokonferanse en høytalende telefon med levende bilde.
I en videokonferanse kan to eller flere parter kommunisere direkte med hverandre via lyd og bilde. Overføringen kan skje via telefoni/ISDN-linjer eller via data IP (Internet Protocol). En videokonferanseenhet består i de fleste tilfeller av to skjermer, en skjerm som viser bildet som mottas, den andre viser bildet som sendes.
I hvilke saker kan det brukes?
Domstolene kan bruke prøveordningen på følgende områder:
• ved saksforberedende rettsmøter i sivile saker
• ved hovedforhandlinger i sivile saker
• ved rettsmøter om inngåelse av rettsforlik ved rettsmegling
• ved rettsmøter om varetektsfengsling etter straffeprosessloven
• ved rettsmøter for behandling av tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248.
• ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolker i sivile saker og straffesaker

Hva er fordelene?
Generelt er fordelene ved bruk av videokonferanse at man unngår kostnader til reise og opphold. I tillegg slipper man unødvendig reisetid. I forbindelse med rettsmøter kan dessuten videokonferanse fjerne sikkerhetsrisikoen ved transport til og tilstedeværelse i rettssalen. Videokonferanser er også et viktig alternativ for sårbare vitner som vil slippe belastningen ved å møte gjerningsmannen eller miljøet rundt denne i en rettssal.

Vitne
En person som i retten forklarer hva han har sett, hørt, tenkt, følt eller ment om et konkret forhold.
Vitnet har plikt til å fortelle sannheten og må i retten forsikre at han vil gjøre det.

Vitneplikt
Alle som er innkalt som vitne i retten plikter å møte opp. Visse unntak gjelder, se menyvalget "Når jeg skal i retten - vitne".

Vitnestøtte
Vitner, inklusive fornærmede, har behov for informasjon og trygghet, både i forkant av og under en rettssak. En vitnestøtte er en person vitnet/fornærmede kan snakke med for å bli tryggere på de praktiske sider ved det å delta i et rettsmøte. Virksomheten skal baseres på frivillige vitnestøtter, rekruttert og utdannet i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Voldsoffererstatning
Kontoret for voldsoffererstatning er et statlig forvaltningsorgan. Kontoret behandler søknader om voldsoffererstatning fra personer som er påført personskade som følge av straffbar voldshandling.
http://www.voldsoffererstatning.no/